[Polyanna]

Jeg startet ut med "tilby og så får man spise det man liker av det som står på bordet", fordi jeg virkelig ikke ville presse barn til å spise mat de ikke likte (jeg måtte spise potet hver jævla dag i hele barndommen, og jeg liker det fortsatt ikke). Men jeg måtte ta et steg tilbake og revurdere strategien da det viste seg at barna heller ikke ville spise mat de bare "ikke likte så veldig godt", selv når alternativet var å være sultne (noe som gikk ut iver alle, siden de to eldste er blodsukkervrak). Jeg fikk en aha-opplevelse da jenta ble hysterisk av sult på vei over et fjell uten butikker eller bensinstasjoner, og nektet å spise de der ferdigpakkede knekkebrødene vi hadde med, fordi hun ikke likte dem.

Etter det har vi også øvd på at "man MÅ ikke like maten for å spise den, noen ganger må man bare ha mat fordi det trenger man, og så får man bare døtte det ned". Ikke mat de vemmes av, åpenbart, men mat som er litt traurig eller smaker litt rart eller har litt uvant konsistens, det kan man øve på toleransen på.

Jeg syns vi har en god balanse nå, men du skal ikke se bort fra at de kommer til å skrive frustrerte innlegg på forum om noen år om at de måtte spise salat.