[Blå]

Interessant. Jeg har også vokst opp med en veldig følelse av å ha lite penger og definitvt mindre enn folk rundt meg. Og vet som voksen at vi hadde slett ikke lite penger, bare en far som var skrekkelig dårlig til å disponere og prioritere. Vi manglet strengt tatt ingenting, men jeg husker det intense ønsket om å ha i hvert fall noe av det andre hadde. Og fyller nok litt opp for det nå med å være forholdsvis raus med mine barn på sko og klær og idrettsustyr. Heldigvis er de ikke storforlangende og vi har ikke et miljø der merkepresset florerer.

Jeg er enig i at dette eksempelet var litt rart. Det kommer ikke frem om hun valgte å bo veldig dyrt fordi hun ville bo på vestkanten og om hun har bedre råd nå når hun har flyttet til Tøyen. At det er vanskelig å ha dårligere råd enn de som er rundt en har jeg ingen problemer med å forstå. Men å aktivt velge å flytte til et område der man må regne med å falle gjennom på den måten virker rart.

Men det er ingen tvil om at følelsen av opplevd fattigdom kan være vond. Selv om man har mat på bordet og klær på kroppen.