[Tallulah]

Her er en kritikk fra barnebokkritikk.no forresten.

Sitat:

Det finnes minst to gode grunner til å holde Anne fra Bjørkely i live, selv om det er 95 år siden hun første gang så dagens lys. Anne-bøkene er trøst til den som føler seg bortkommen, og kulturhistorie for den som er i det mer distanserte hjørnet. Men begge disse grunnene forsvinner når den norske utgaven som nettopp er utgitt på nytt, skamferer teksten til det ugjenkjennelige.
[...]
Lucy Maud Motgomery setter søkelyset på hvordan Anne forholder seg til det miljøet hun lever i, derfor er gjenkjennelse mulig selv i dag, og derfor blir avstanden i tid og rom interessant for dagens lesere. Anne-bøkene handler om et miljø i utvikling. Men i den sterkt forkortede oversettelsen fra 1940-50-årene som nå blir utgitt, er miljøskildringen fjernet.

Lunden og Tenfjords oversettelser ble foretatt den gangen forlagenes utgivelseslister ble fylt opp av forkortede, tilpassede varianter av tidligere tiders populære fortellinger for voksne, det vi i dag kaller klassikere, som Ben Hur, Den siste mohikaner, Robinson Crusoe, Ivanhoe etz. I disse adaptasjonene fra voksenlitteratur til barnelitteratur ble alt som av ulike årsaker ble betraktet som uegnet for barn, utelatt. Resultatet ble kjappe, handlingsmettede spenningskildringer der originalen nesten ikke er gjenkjennelig fordi tankereferat og miljøskildringer er fjernet. Anne-bøkene avslører at det samme prinsippet gjaldt for oversettelser av bøker som var skrevet direkte for barn.
[...]
Den første norske oversettelsen, Anne fra Birkely kom ut i 1918, i Elise Horns noe forkortede oversettelse. Den inneholder 77% av originalen (ifølge Knudsen og Ruud 1981). Horn oversatte de to neste Anne-bøkene fra 1919-20, mens Aagot Holst oversatte nummer fire og fem i 1921-22. Tjue år senere ble Anne-serien hentet frem igjen. I 1940-41 ble de to første Anne-bøkene oversatt på nytt av Mimi Sverdrup Lunden. Anne fra Bjørkely (1940) inneholder 48% av originalen (fremdeles ifølge Knudsen og Ruud 1981), likevel er den trykket opp i minst 11 opplag. I 1956-59 oversatte Jo Tenfjord de siste fire bøkene i serien.

Når 52% av teksten er fjernet, innebærer det at samtlige karakterskildringer og naturbeskrivelser blir rammet, slik at verkets opprinnelige karakter blir fullstendig endret. Anne of Green Gables er en langsom og ettertenksom bok. Anne fra Bjørkely er full av hendelser og dårlig dialog. Anne og Regnbuedalen er nesten uleselig. Replikkene blir hengende i løse lufta fordi miljøbeskrivelsene er kortet så drastisk ned.

I 1982 oversatte Venke Agnes Engh Anne fra Bjørkely på nytt. Denne oversettelsen skal være komplett, likevel er det de hardt forkortede utgavene fra 1940-50-tallet som stadig kommer i nye opplag, selv om de vitner om en forgangen tids syn på hva som passer seg for norske barn, og en oversetterpraksis som vi i dag ikke lenger kan akseptere.