[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Og som sagt, internt er det en mer morsom-sjargong, litt sånn Mad Men-ish - "du, Johnsen, har du tid etter lunsj en gang"?

Jeg tror jeg har tatt det med meg fra min forrige jobb. Kanskje alle synes jeg er skikkelig rar.

Hm, nå måtte jeg tenke meg om. Hvis jeg skal møte en toppsjef eller Viktig Sjef jeg ikke KJENNER, som jeg kanskje bare har møtt noen ganger, da bruker jeg nok for- og etternavn.

Jeg måtte fnise litt her jeg jobber nå, der jeg møtte et par sprutunge McKinsey-konsulenter i heisen. De var på vei opp til toppetasjen, til den STORE SJEFEN i dette store, internasjonale selskapet. Han ene snakket hektisk i telefonen med en kollega som var sent ute: "vi tar heisen opp nå, bare si i resepsjonen at du skal treffe "Ole", du, og så kommer du rett opp!". Dette er en veldig jovial leder, men veldig få kaller ham "Ole", altså, han går stort sett med for og etternavn. Og det var så åpenbart at han gjorde seg viktig med å bruke fornavn.

En damejeg kjenner som kjenner de fleste energitoppledere i Norge, gjør også dette, og det blir veldig tåpelig. "Ja, så sa jeg til Helge, da, at du må jo skjønne at..." om Helge Lund, liksom.