http://www.aftenposten.no/kul_und/li...cle3837954.ece

Endelig var det noen som sa noe om hvordan det føles når noen forteller ens egne innerste hemmelige ting i en bok uten å ta hensyn til at hans valg om å si alt ikke er et valg de andre som brettes ut er enige i.

Jeg har ikke sansen for Knausgård og det han har gjort. En ting er at bøkene er så kjedelige at det er mer spennende å se maling tørke. Jeg må innrømme at jeg ga opp litt uti nummer to av ren kjedsomhet. En annen ting er at dette ikke er mye ålreit mot de som avsløres og utleveres uten å ha gjort noen verdens ting galt annet enn å vise denne fyren tillit og kjærlighet.