[HSJ73]

Det har snudd for meg, gjennom årevis med opp-klokka-7-med-små-barn. Jeg har aldri likt å sove skikkelig lenge om morgenen, 9.30-10, på det seneste, men jeg elsker sene kvelds- og nattetimer. Nå våkner jeg av meg selv rundt 7 hver bidige dag, men skulle gjerne ha sovet litt lenger i helgene. For jeg klarer jo ikke å legge meg så tidlig at jeg får nok søvn! Og jeg er avhengig av litt stille voksentid på kveldene i helgene, spesielt, noe som med stadig eldre barn medfører enten null voksentid eller en leggetid som er langt over det som føles behagelig. Jeg er irriterende trøtt på kvelden og sovner nesten alltid til en eller annen serie eller film i helgene. Og faller i koma snarere enn i søvn når jeg først legger meg. Så jeg presser meg til å være oppe lenger enn jeg burde på kveldene og står opp altfor tidlig. Søvnregnskapet går i minus, dessverre. Men fordelen er at det ikke er grusomt å stå opp i hverdagene, da.

Jeg kan komme inn i en annen modus i ferier, men først etter noen dager.

Så ja, fysisk sett har jeg konvertert fra b til a, så det er mulig. Problemet mitt er at mentalt sett er jeg fremdeles b, og den mismatchen er litt kjip, så om det er verdt det? Tja.