[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg kjenner ganske mange etter hvert som har problemer med å få i barna sånn nogenlunde variert og sunn kost, og jeg vet ikke om noen hvor problemet er forårsaket av mangel på tilgang på variert mat. Hadde det bare vært så enkelt.

Jepp. Vi som har barn med spiseutfordringer burde kanskje være flinkere til å svare i slike diskusjoner, for å spre kunnskap. Men det er lite fristende, for det kan være vanskelig å forstå for de som ikke har sett det på nært hold. (Og det skjønner jeg godt! Jeg sliter jo med å forstå at det ikke bare er manglende oppdragelse som gjør at barn ikke gjør som de blir bedt om, for eksempel. Selv om jeg har lært litt av å være på forum.)

Anyways - det er svært utbredt at barn sliter med å spise. For de fleste går det over, for andre gjør det ikke det. Jeg hadde et barn som ble født uten appetitt. Han ble aldri sulten, og selv om han fikk servert det beste han visste om, så kunne han fint la være å spise. Mat var ikke interessant.. Vi har vært heldige, for det har gått over. (Njæ, nesten da. Han blir fortsatt sjelden sulten, men kan finne på å fyse på sushi for eksempel.) Men det har selvfølgelig ikke gått an å servere ham hva som helst, og tenke at "blir han sulten nok så spiser han". Han gjør nemlig ikke det. Men nå spiser han det han liker, og det er helst fisk og grønnsaker og slike milde smaker. Han liker ikke pizza og taco og sånt. Og det er en utfordring, for det er det barn får servert når de er på besøk, i selskaper etc. Han sier ikke høyt at han ikke liker det, han bare pirker i maten. Vi får kommentarer fra andre at vi bør tvinge ham til å smake på alt. Hadde vi tvunget ham til noe som helst så er jeg sikker på at hans mataversjoner hadde vært betydelig verre. Jeg tror grunnen til at vi nå er tilnærmet i en normalsituasjon er at han har blitt møtt med forståelse fra vår side hele veien.