[Retz]

Jeg kan ikke huske jeg har følt meg underlegen i noen situasjoner, men det har sannsynligvis hendt siden det virker såpass vanlig. Jeg kan konstatere at andre har mer kunnskaper og ferdigheter enn meg på mange felt, men det følges ikke av negative følelser som underlegenhet. Eller rett og slett at man føler seg dum. Jeg har stor tro på at jeg klarer det jeg vil klare, at hvis det betyr veldig mye for meg å mestre en bestemt sak, så kommer jeg til å klare det. Når det gjelder personlige egenskaper så er jeg nok en del annerledes enn andre i venne-, kollega- og bekjentskapskretsen, noe som i utgangspunktet kunne medført en følelse av underlegenhet, men jeg er så fornøyd med å traske i vei på parallellsporet mitt at dette ikke skjer. Og veldig glad for at jeg har lagt til rette for et ganske ukomplisert liv som i minst mulig grad er styrt av bør og må.