Vis enkelt innlegg
Gammel 22-11-17, 14:19   #266
Divine
Textrovert
 
Divine sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 22.724
Blogginnlegg: 251
Divine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme omDivine har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Bøker lest i 2017

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

11. Olaug Nilssen: Tung tids tale. Som mor til et barn med autisme var dette sterk lesing. Jeg satt med tårer i øynene hele veien. Både fordi det var så gjenkjennelig, men også fordi jeg hele tiden tenkte "så ille kunne vi også ha hatt det".

Oktober:
12. John Steinbeck: East Of Eden. Jeg elsket denne boken da jeg var 16, men jeg ser nå at jeg må ha lest en forkortet versjon, for dette var mye mer detaljert og saktegående enn hva jeg husker. Og mye mer allegorisk. Boken krever litt tålmodighet, men den er verdt det.

13. Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse. Jeg måtte jo vite hvordan det gikk med disse folka, som jeg føler er så utrolig reelle for meg (jeg kan vise til en gård i Trøndelag som har en skremmende lik historikk). Kapitlene om Krumme og Erlend er anmassende sprøyt, mens jeg liker å høre om Margido. Tidtrøyte, med andre ord.

November:
14. Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Jeg var skeptisk til nok en "etterlevende"-bok, men jeg likte denne. Biografien til moren var ikke så spennende, men alle tankene til forfatteren rundt hennes eget selv oppi alt det tragiske og spørsmålet om hvor mye vi er våre foreldre, var veldig interessant.

15. Heidi Linde: Norsk sokkel. Jeg leste denne boka bare fordi jeg hadde vært "dum nok" til å velge den som gratisbok i bokklubben. Men hah – så feil jeg tok! Jeg elsket denne boka. En bok om hverdagsmennesker som egentlig har det bra, men som liksom ikke helt får det til likevel. Den var rent terapeutisk å lese.

__________________
En stor og en liten (94 og 02)

Ikke la det aller beste bli det godes fiende
Divine er ikke aktiv   Svar med sitat