Flyttet hjemmefra da jeg var 23 . Det var vanlig å bo hjemme en (god) stund etter vgs. for oss som hadde foreldre i Trondheim. Alle mine venner som kom fra byen jeg vokste opp i, flyttet jo derfra for å studere da de var 18/19 og begynte dermed selvstendighetskarrieren tidligere enn meg. Jeg både jobbet og gikk på skole når jeg bodde hjemme, betalte ingenting for å bo der, men måtte selvsagt dekke alle personlige utgifter med egne penger. Også gjorde jeg litt husarbeid da, men det var ikke akkurat noen au-pair-følelse i det for mine foreldre, tenker jeg. Det var det gode liv, rett og slett . Kommer neppe til å forvente noe mer fra egne unger. De blir lei av å bo hjemme på et tidspunkt uansett, antar jeg. Eller jeg sitter med tre mambomenn i kjelleren min om en 20+ år .
