[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg mener uansett at det handler om barnet og ikke mannen. Barnets rettigheter overstyrer mannes rettigheter.

Og så har jeg vanskelig for å klare å skille juridisk abort fra resten av kvinnehatet som de gruppene som kjemper for dette, står for. Jeg leste den ene artikkelen - og oppslutningen for å tillate juridisk abort er gitt under følgende forutsetning:

Hvordan skal man bevise at kvinnen har sagt at hun ikke kan bli gravid? Dette er jo helt søkt.

Og så er det et uansett et ganske stort skille mellom faktisk abort og juridisk abort - fordi det i det ene tilfellet ikke fødes noe barn, men i det andre tilfellet faktisk fødes et barn som har selvstendige rettigheter.

Jeg kjenner at jeg er så luta lei av at samfunnet nesten alltid godtar urettferdige utfall mot kvinner og barn og blir helt justice warriors når en urettferdighet/ konsekvens kan ramme menn.

En kvinne blir gravid i et land hvor man ikke kan ta abort? Det burde hun ha tenkt på før hun hadde sex.
En kvinne blir gravid og trodde på barnefar om at han skulle støtte henne og så stikker han? Det burde hun tenkt på før hun ble gravid med en dust. Hun burde ha skjønt hvordan han var.

En kvinne blir gravid selv om mannen sier han skal bruke kondom men tar den av halvveis i akten? Hun burde ha tenkt seg om og sikret seg selv.

En mann blir ufrivillig barnefar selv om kvinnen sa hun ikke kunne få barn/gikk på pille? Neimen STAKKAR han! Skal det være sånn at noe han kunne sikret seg mot skal gi han konsekvenser? Han kunne jo ikke vite at hun hadde dårlige ppiller eller løy? Vi må endre lovene her altså. Selv om det går utover et uskyldig barn så kan det da ikke være sånn at noe går mot menn. Ærlig talt. Det er viktige mennesker vi snakker om her.