[Pøblis]

Jeg er også medlem i en slik familie som Mave beskriver. Det er fint, men det krever at alle er innstilt på å både gi og ta. jeg synes IKKE man kan sette seg på sin høye hest og furte hvis man ikke får den hjelpen/avlastningen/kontakten man vil ha Og det går jo begge veier - jeg hjelper mer enn gjerne foreldrene mine med hva det måtte være - fordi de alltid har stilt opp for meg og barnebarna på framifrå vis. I sommer arrangerte søs og jeg stor bursdag for pappa som fylle runde år - det var gøy og veldig hyggelig og rørende å se gleden hos både gjester og jubilant over at vi hadde arrangert selskapet. Men det må jo gå begge veier. VI syntes det var hyggelig fordi det ble satt pris på. Hvis utgangspunktet hadde vært et litt surt krav, hadde vi neppe endt opp med det store selskapet som ble avholdt, nei.

Kronikkskribenten skriver lite om hva slags relasjon hun selv har til sin foreldre og hvordan hun selv har lagt til rette for nære relasjoner mellom barna og besteforeldrene. Kanskje ungenes besteforeldre er skikkelige egoister - eller kanskje ikke. Hvis hun er like snurt i virkeligheten som i kronikken - og gir like tydelig uttrykk for at hun mener besteforeldrene gjør en dårlig jobb overfor ungene hennes, kan det jo i seg selv være ganske forsurende for relasjonen.

Jeg biir ganske grinete hvis våre voksne barn krever urimelige ting av oss. De har (og tar) ansvaret for barna sine. Jeg tilbyr kulturopplevelser og andre opplevelser, hyppig samvær, alenetid med meg/oss og inviterer ofte både store og små på middag/vafler/is/hvahardu. I år har vi tilbragt ti feriedager sammen også. De jeg kjenner som er besteforeldre, har mye med barn og barnebarn å gjøre - så bildet som tegnes i kronikken likner ikke på de familierelasjonene jeg kjenner.