[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Salt, her.

Poenget med fengselsstraff er jo at det skal være både individuell og almenn prevensjon. Muligheten for å bli isolert fra omverdenen skal virke som prevensjon på potensielle lovbrytere. For de som allerede sitter inne skal soningstiden ideelt sett virke som en rehabiliterende og resosialiserende prosess som skal hjelpe fangene å tilpasse seg livet ute.

Dessverre oppfyller ofte ikke denne straffeformen sin tilsiktede virkning. I tillegg til at fangene får lave straffer åker de også rett inn til en "forbryterskole". I rettssosiologien kalles det for J-effekten; rehabiliteringen begynner godt, før fangen skjønner at han kan lære av de andre fangene, og de blir motstandsdyktige sammen.

Men hva skal man gjøre?

Og det er vel påvist at lengre straffer ikke har bedre effekt enn kortere, med tanke på individuell/allmennpreventiv virkning. Det er innholdet i fengselsstraffen det i første omgang må gjøres noe med.