[Java]

Jeg har sett hele serien og sitter igjen med en rar følelse. Egentlig er jeg sint. Jeg likte serien i de første episodene, men ikke på slutten.

Kort oppsummert hvorfor jeg reagerer:
Jeg er redd serien etterlater et inntrykk av at du kan få gitt en beskjed og tatt et oppgjør ved å ta livet ditt. Siden fortid og nåtid er så tett vevd inn i hverandre er hun ikke helt død selv om hun er død. Dette signalet tror jeg er veldig uheldig. Å etterlate seg noen kassetter er noe helt annet de detaljerte tilbakeblikkene vi ser. Jeg reagerer på dette fordi jeg er redd noen ønsker å kopiere det.

Det etterlates et inntrykk at en eller annen kunne gjort en ting annerledes og hun ville levd videre. Hun legger skylden på andre. Vi har lenge vært veldig opptatt av å at pårørende etter selvmord ikke skal føle skyld. I serien gir hun alle skyld for at hun velger å ta livet sitt.

Det var siste episode som gjorde meg sint. Hun gir ikke rådgiveren en reell sjanse til å hjelpe henne, samtidig som hun tar opptak av hele samtalen. Scenen der hun står i gangen og hvisker inn i mikrofonen provoserer meg.

Clay får ture frem på tenåringers selvrettferdige vis. Rollen er egentlig veldig bra, men når hans bastante skyldfordeling også blir stående som "rett" tipper det over.

Hvilke signal sender denne serien egentlig til barn og unge? Først tenkte jeg at det er bra at den viser at vi skal ta vare på hverandre. At det som for en person er en enkelt hendelse for en annen kan være dråpen. Til slutt blir budskapet om at ingen kan hjelpe stående igjen. Du trenger ikke snakke med noen for de hjelper deg ikke uansett.

Jeg har også lest linken Tallulah la ut og er hjertens enig. Min eldste har sett serien og likte den, men hun er ikke i gruppen jeg er redd tar skade av dette. Ingen av hennes venner har tatt livet sitt, men det er det andre som har gjort. Hvordan fordeles skylden blant venner nå?