[Harriet Vane]

Jeg er mest glad i Paulus' første brev til Korinterne, 13 kapittel:
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten

2. Grunnen til at dette sier meg noe, på tvers av årtusenene og landegrensene er at det - for meg - ligger en sannhet og en erkjennelse i at man kan være så snill og flink og tøff man bare vil, men har man ikke den underliggende romsligheten, så er man bare en liten fis. (Klingende bjelle.) Jeg tolker kjærlighet i denne sammenhengen som romslighet, raushet, varme og omsorg, egenskaper som gjør et samfunn hyggeligere, mennesker lunere og verden til et fredelig sted. Mer av dette i midtøsten og det ville blitt hyggeligere med en gang. jeg forstår også teksten dithen at kjærlighet er noe som er mye større enn den direkte følelsen mellom mennesker, men noe tidløst, grenseløst, som skiller oss fra dyr og som er en forutsetning for en vellykket sivilisasjon. En respekt og en anerkjennelse av at mennesker er ukrenkelige, rett og slett.

(Passasjen om det å være barn og forstå stykkevis tolker jeg som at den romsligheten som ligger i kjærlighetsbudskapet krever livserfaring, rett og slett. )

3. Første gang jeg virkelig fikk med meg denne tekstpassasjen var da jeg så filmen av Bleu av Krystof Kieslowski.

(Kilde: youtube.com)

Den har vært med meg siden og da vi giftet oss i 2008 var dette det tekststykket vi ønsket å ha med i vielsen.