[Polyanna]

Jeg tror det er for mange barn som ikke klarer overgangen barnehage - skole pga modenhet, og at det å drive å skulle drille små unger til å sitte på en stol i 45 minutter av gangen, uten å snakke eller farte rundt, er komplett meningsløst, og ofte ødeleggende. Jeg ser hvordan mange av de minste skolestarterne, særlig guttene, har tusen fluer i hodet og overhodet ingen kanal inn gjennom ørene - det er for fullt i hodet, rett og slett. Hva skjer, hvem er det, hva gjør jeg nå, hvor er tingene mine, hvorfor er det sånn, hva mente hun da hun sa det, hva var den greia med ytterklær igjen, inneskoene mine???, pennalet har masse stæsj i seg!, JEG KOMMER ALDRI TIL Å SKJØNNE DE DER BOKSTAVENE!!!, mon tro om jeg får spille fotball med de store i friminuttet, hvor skal jeg gå etterpå når jeg skal på SFO??

Jeg observerer mye på en Montessoriskole, og det er så snedig å se hvordan ungene faller til ro når de får finne sin egen rytme og sin egen arbeidsstilling! Det er utrolig fint og rørende å se hvordan fluehodene klarer å surre rundt seg selv i mindre og mindre sirkler til de finner roen på et arbeidsteppe på et gulv, der de ligger på magen med føttene opp, tunga ut av munnviken, dypt, dypt konsentrert om å sortere tall eller skrive sine første bokstaver. Litt etter litt så beveger de seg opp på pulter av seg selv - i aldersgruppen 10-13 ligger ingen på gulvet mer - det går automatisk når de blir eldre.

Ikke at det ikke er en fair share av barn med både den ene og den andre sorten utfordringer hos oss også, altså. Men de får i hvert fall tid til å lande litt mer i skolerollen i sitt eget tempo!

Det hadde vært interessant å se om det hos oss også fordeler seg sånn med fødselsmåned, faktisk.