I følge mannen min (som sitter ved siden av meg og lurer på hvorfor jeg leser om ulemper ved hund), så er svaret "absolutt ingen"! Du kan egentlig lese alle innleggene jeg skrev i valpetråden og ganske mange av innleggene jeg skrev det første året vi hadde hund, så får du et ganske realistisk bilde av ulempene. Jeg syns valpetid var ganske pyton, unghund var innmari slitsomt og voksen hund er veldig fint. Men det er mulig jeg bare har blitt sosialisert inn i det, og at det ikke er noen forskjell på unghund og voksen hund. Nå som vi har voksen hund og er ferdig med valpehelvete så er den største ulempen at vi nok ikke nyter like godt av å ha store barn som vi hadde gjort hvis vi ikke hadde vært like bundet av hunden. Dessuten må vi finne en restaurant med uteservering som aksepterer hunder når vi er på reise. Du må dessuten være oppmerksom på at ikke alle uvaner kan trenes bort. (Vår gjeter skitupper, og vi får ham ikke til å slutte med det. ) Dessuten er det en ulempe at man blir så sinnsykt glad i pelsklingen og derfor vil at de skal ha det bra, noe som i seg selv kan være litt begrensende. (F.eks mannen min som ikke liker å la ham være igjen alene på ukjente hotellrom, siden han "gråter" når vi går fra ham. Selv om han helt fint tåler å være alene.) Men jeg hadde ikke byttet ham inn for noe i verden, og jeg håper han lever og er sunn og frisk til han er 15 år.
