[Input]

Jeg har både vokst opp med og vært en forelder som ikke hadde noe å prioritere til ferie. Som barn var det ikke egentlig noen big deal, det var før alle andre begynte å reise så ekstremt mye. Som voksen og som forelder har jeg fått høre mye rart, blandt annet enn medstudent som høylytt kommenterte at det var utrolig synd på sønnen min som ikke hadde hatt (behov) for pass i sitt da 6-årige liv. Hun mente det grenset til omsorgssvikt. Nå har jeg svigerforeldre som har hytte på fjellet og som helst ville hatt oss der hele tiden, så vi er der mye, og jeg er opptatt av å fortelle sønnen min at vi er ekstremt heldige som har en slik mulighet.

Forøvrig er vi veldig forskjellige. Jeg skulle gjerne reist mer, hadde jeg ikke vært så hardt rammet av klimasamvittighet at jeg ikke kan fly. Men å aldri ha en eneste feriedag hjemme høres helt grusomt ut. Måtte jeg velge mellom å aldri reise eller aldri være hjemme i ferie, hadde jeg valgt det første og det hadde vært et veldig lett valg.