[My]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg opplever sjelden at folk kritiserer andre for ferievalgene deres om hvorvidt man er hjemme, på norgesferie eller til utlandet. Men jeg har opplevd flere ganger at folk unnskylder seg dersom de ikke prioriterer/har råd til utenlandsferie. Og for meg føles da fort samtalen litt klein, som at de tenker at jeg dømmer dem fordi de ikke har råd, heller vil bruke ferien til å besøke familie i Norge eller kanskje har heller prioritert bolig eller ny bil det året. Mens det for meg bare var vanlig småprat om ferien.

Opplever ofte det samme. Men det gjelder andre typer ferie også. En del unnskylder seg fordi de skal på charterferie, og må forklare i hvilken grad de hadde behov for at det skulle være enkelt og avslappende. Og i det siste har jeg hørt flere ha behov for å unnskylde og forklare hvorfor de skal ta fly på grunn av klimaproblematikken, og min kollega ser virkelig ille berørt ut hver gang hun blir nødt til å fortelle at hun skal på cruise. Selv om jeg aldri har hørt noen kritisere det.

Jeg har også inntrykk av at voksne er mer opptatt av dette enn ungene. Flere unger vi har hatt på besøk har svart at de ikke vet hvor de skal i ferien, "sikkert på hytta ", besøke besteforeldre, "ikke noe planlagt, men kanskje en tur et sted senere", og den siste 12-åringen vi hadde på besøk skulle kjøre en tur til Sverige, men skulle være hjemme resten av ferien fordi hunden får valper. Mens andre forteller at de skal til syden eller på eksotiske steder. Men de virker ganske avslappet i forhold til det hele, og det er lite misunnelse å spore. Ungene mine virker heller ikke spesielt opptatt av hva vennene skal i feriene sine, tror ikke de vet hva de fleste skal heller. De er mest opptatt av hvem som er hjemme, som de kan treffe, nå som vi er hjemme.