[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å si at "livet er for kort til å spise billig mat" eller hva det var er nokså teit, om man ikke legger til "når man har råd til noe annet".

Livet er VIRKELIG for kort til å leve med evige økonomiske bekymringer, kredittkortgjeld og whatnot, fordi "man må jo kunne unne seg...., selv om vi har litt dårlig råd". "Gidder ikke xx eller yy bare for å spare noe kroner", etc.

Man må faktisk sette tæring etter næring.

Selvsagt. Men det er jo – som alt annet! – en prioriteringssak. Det er mye annet jeg ville knepet inn på før jeg begynte på matbudsjettet. Jeg kunne godt funnet på å selge bilen i stedet, f.eks.

Jeg ser rett som det er spor av en holdning som sier at det er «umoralsk» å bruke penger på forgjengelige ting, selv om man har pengene. Altså at det er moralsk tvilsomt å spise dyr mat når man kan spise billig, kjøpe dyre klær når man kunne handlet på H&M, reise på dyr ferie når man kunne lånt tantes hytte. Det er liksom så mye mer stuerent å bruke dem på et digert pengesluk av et hus. Som innbarket hedonist og elsker av forgjengelige gleder får jeg litt frysninger av sånt. (Det er klart man kunne gitt mellomlegget til barna i Afrika, men det synes ikke å være et reelt alternativ for særlig mange.)

Jeg understreker igjen at dette gjelder folk som har pengene og ikke av forskjellige grunner er nødt til å skjære helt inn til beinet.