[Carrera]

Ikke i dg, men på mandag...

Hadde da sittet i mer enn 9 timer på vent hos lege og senere på sykehuset med guttungen vår. Ventet og ventet, i uvisshet på hva som skjer. Mat og drikke var totalt fraværende, og formen deretter. Så sliten og gåen som jeg aldri før har vært, men ingen ser det.

Så kommer datteren min og kjæresten ned for å hente bilen min. Lå an til innleggelse, så greit å slippe å tenke på parkeringstider.

Jeg snubler ut for å gi dem bilnøkkelen, og det første jenta mi sier når hun ser meg er "oi, du ER sliten".

Banalt sikkert, men den bekreftelsen på at noen ser det, og noen skjønner det, den var gull verdt, og det gjorde de neste 4 timene med venting bedre.