[Lhi-My]

Veldig fine, My! Jeg har sett en stakk moren din har laget og den var ordentlig fin! Det er så bra med alle som velger å sy slik det opprinnelig ble gjort på disse gamle draktene. De «moderne» 1900tallsbunadene har nesten uten unntak alltid vært maskinsydd og da er det helt ok å fortsette med det, men på de gamle synes jeg man skal bruke teknikker og materialer som er tidsriktige. Jeg er absolutt ingen ekspert og «går i lære». Hun jeg lærer av syr nesten utelukkende med lintråd. Jeg bruker svart lin på stakkene og silketråd i en farge som passer til stoffet når jeg syr liv, mest fordi jeg synes det er lettere å få pent. Jeg bruker også 100% lin til fór og ikke baskerlin som inneholder mye bomull. Det rene linstoffet er bedre å sy i, blir penere og er nok likere det de brukte fra gammelt av.

For de som ikke vet det, så er Rondastakk et dialektord for «stripestakk». Ronder eller råndo betyr striper og stakk er skjørt. Fra gammelt av var stoffene hjemmevevde av plantefarget garn og det fantes nesten like mange farge- og stripekombinasjoner som veversker. Mye av dette mangfoldet forsvant naturlig nok med industrivevingen, men nå er det mulig å få tak i fem-seks stripevarianter vevd av Gudbrandsdalens uldvarefabrikk (noen av de fås kun hos Husfliden) og det er også flere håndhevere som vever blant annet reproduksjoner av gamle stakkestoffer.

Vanligvis ble rondastakken brukt med rutaliv (som også fantes/finnes i mange ulike farge- og rutevarianter), men det var vanlig med liv i damask, silkebrokade, fløyel og diverse annet.

Jeg samler på gamle bilder av damer i rondastakk og damaskkjol, og synes det er veldig moro å se den store variasjonen i både stakk, liv, forkle og hodeplagg. Skjortene har nok stort sett vært hvite til pynt og i blåtøy til mer hverdagslig bruk. Rondastakken er jo en folkedrakt og var enkelte steder i bruk som både hverdags- og festklær til godt utpå 1900-tallet.