[Høst]

Dagen i dag startet bra.... Jeg og Ihne har vært hos foreldrene mine denne helgen, dro ned på torsdag etter jobb, og skulle dra hjem i dag....Jeg liker å kjøre bil, så jeg så frem til en rolig tur hjemover. Litt plagsomt med regn hele veien, men det får så være....

Uansett, bilturen bli hakket mer dramatisk enn jeg hadde trodd, da vi endte opp i en ulykke. Vi lå flere biler etter hverandre; Jeg lå som nr to, og bilen foran hadde nettopp økt farten slik at det ble ganske lang avstand mellom oss. Bilen bak meg ligger helt oppe i hekken på meg, og venter på første mulighet til å kjøre forbi. Det han ikke ser, er at det kommer en bil bak ham igjen, som allerede ligger på utsiden av oss, og skal kjøre forbi oss begge. Så bilen bak meg legger seg ut, og innser for sent at det allerede er en bil utenfor ham...Bilen som er i gang med forbikjøringen, kommer for langt ut til venstre, sliter med å ta seg inn igjen, og kommer nesten skrensende inn foran meg....Jeg bremser, men føreren av bilen som har kjørt forbi klarer ikke å få kontrollen tilbake (dette skjer i en 90-sone) og skrenser ut mot venstre igjen. Så treffer han autovernet og smeller tilbake, rett over veien foran meg, og ut i grøften...Etter noen rundkast stanser bilen på taket. Jeg stopper min bil, går ut, husker på å hente førstehjelpsputa og mobilen, ber Ihne sitte i ro i setet, og spør om noen har ringt etter hjelp....Men ikke om jeg klarer å gå ned til bilen i grøfta! Det er en bratt skrent, og bilen ser flat ut....

Uansett, en mann som kommer til går ned, men utrolig nok klarer begge to i bilen å komme seg ut nesten ved egen hjelp! Bilen synes å ha landet slik at det var litt plass for dem å åle seg ut, og de kommer seg etterhvert opp på veien. Vi snakker litt, og de får kontaktinfo fra meg før jeg spør om det er i orden at jeg kjører til Tromsø. Han (føreren) ringte meg i kveld for å takke for at jeg stoppet (selvsagt skal man stoppe!) og takke for det jeg gjorde der....Og så sa han at de hadde kommet seg hjem, og var i god form etter forholdene. Han som kjørte ut (og på en måte forårsaket dette) hadde de også pratet med, og vedkommende var visst i sjokk, stakkar...

Når jeg kjørte fra ulykkesstedet, var jeg merkelig rolig. Samme når jeg kom hjem, jeg har vært på nett, badet Ihne, kost og lekt osv...Men nå, når hun er lagt seg, og jeg er alene, må jeg innrømme at det er endel følelser som er tøffe å kjenne på....Alle de der "tenk om, hvis om, dersom...." Tenk hvis han hadde truffet min bil når han kom inn til høyre etter skrensen? Ten hvis det hadde kommet biler i motsatt kjøreretning?

Akkurat nå er jeg bare veldig glad for at det gikk bra med alle. Jeg har kommet til ulykkessted før, (kjører mye over lange avstander) men ikke som første bil, og ikke som direkte involvert på noen måte....

Nå skal jeg snart krype til køys. I morgen er en ny og bedre dag.