[Mirasol]

Vi hadde farge-tv når jeg ble født i 1975, såvidt jeg kan huske. Ellers var de ganske trege på resten. Vi fikk tørketrommel forholdsvis tidlig da, den ble kjøpt i 1982 pga at jeg fikk tvillingbrødre som brukte tøybleier. Papirbleier var så dyrt enda da, at det var billigere å kjøpe tørketrommel og bruke tøybleier. Jeg ønsket meg inderlig mikrobølgeovn så jeg også kunne servere mine venninner mikro-pop og seige ostesmørbrød, men neida! De fikk sin første mikro i ca år 2000 da jeg byttet ut min gamle (fra 1996 når jeg flyttet hjemmefra).

Jeg husker at vi måtte leie movie-box når vi en sjelden gang leide video, vhs-spiller kjøpte de ikke før etter at jeg flyttet ut og DVD-spiller kom i hus for et par år siden når de hadde falt kraftig i pris. Mine brødre fikk den første Nintendo-maskinen på begynnelsen av 90-tallet. Jeg slo dem ned i støvlene på Super Mario Bros og Winter games.

Oppvaskmaskin skulle mor aldri ha, det var det mestt unødvendige hun visste om. Når jeg flyttet hjemmefra (fortsatt i 1996), var det det første jeg kjøpte meg! En liten benkoppvaskmaskin perfekt for meg og min kjære! Den arvet de i 2003 når vi fikk oss et større sted å bo. Det var fortsatt bare noe tull mente hun! Etter et år så røk den maskinen og da gikk det bare en dag før en ny og større var i hus ja!

Telefon har vi hatt så lenge jeg kan huske, men når jeg tenker hardt etter så fikk vi den kanskje ikke før jeg var rundt 8 år (1983). Jeg skaffet meg personsøker for kr 50, etter OL på Lillehammer, for da solgte de ut alle som ble brukt under lekene. Det var kjekt å ha når jeg samtidig kjøpte meg mobil. For det var så dyrt å ringe til mobil at om det var noe så kunne de sende meg et pip (ja, det var før SMS'en kom!) så kunne jeg ringe opp fra fastelefon om jeg var hjemme og mobil om jeg var ute. Også kunne jeg ha den i lomma på jobb der jeg ikke kunne ha med mobilen og aldri visste hvilket nummer jeg var å treffe på. Jeg var forøvrig den første i klassen til å skaffe meg mobil, og det var kun fordi jeg hadde en bil som var i så elendig forfatning at jeg aldri visste når jeg måtte ringe etter hjelp. Mine foreldre skaffet seg nok ikke mobil før på 2000-tallet.

Husets første PC var det også jeg som kjøpte i 1994. Da selvfølgelig uten internett-tilgang, men jeg hadde skriver da, så den ble brukt som en avansert skrivemaskin. De skaffet seg ikke internett før min bror flyttet ut for to år siden! Nå har de laptop og bredbånd og er aktive på FB begge to. De har dessuten LCD-TV, digital dekoder og DVD-spiller, men der stopper det. Og greit er det all den tid de ringer meg for "support" ganske ofte.