[Tallulah]

Sånn, da kan jeg skrive litt mer.

Vi var på High Chaparall med en 7-åring (gutt) og en 11-åring (jente).

Det er et veldig sært sted, og det funker fint med et litt sosialantropologisk blikk. Det er stappfullt av svensker som ønsker å leve i ville vesten, og kommer korrekt antrukket i mote fra 1800-tallet, og en familie hadde til og med vogn til vesla utformet som en prærievogn! Så mange "cosplayere", rett og slett, med romantiske drømmer om huset på prærien, salooner og uoppdaget land. Det er jo gøy da, og gjør opplevelsen mer "autentisk".

Vi var der en knapp uke etter 22. juli 2011, og jeg ble veldig uvel av at alle ungene løper rundt med kruttlappistoler og skyter skurker og hverandre. Til tider er lydnivået ganske overveldende. Samtidig ble jeg litt grepet av ånden, og Hiawata fikk både kruttlappistol og cowboyhatt. Heia hippiepasifistoppdragelsen min, liksom.

Det som er fint:
Det er et ganske fint område, ålreite spisesteder, mye gøy å se på, lite plæstic og det er faktisk mulig å kjøpe fin native American brukskunst, veldig lekre cowboystøvler og "americana-greier". De har et ganske morsomt vill vest-hesteshow, og jeg skulle gjerne brukt mer tid i indianerdelen, som blir drevet av en stamme fra Canada som kommer hvert år. Der føles ting litt mer autentisk enn i cowboydelen. Det er jo egentlig ikke så rart, siden ville vesten tross alt ikke finnes lengre, det gjør indianerstammer med levende tradisjoner. De som jobber der går virkelig all in i rollene sine, og vi ble blant annet "ranet" på toget.

Det som ikke er fullt så fint: Det er noen temmelig harry folk der, som garantert ikke har særlig pk-meninger. Selv om jeg ikke syns det er skadelig å leke med kruttlappistoler (i allefall ikke i en setting som dette), så gir det meg et snev av ubehag (kan nok hende det hadde vært mindre, om det ikke var fire dager etter terrorangrepet). Ville Vesten er i stor grad en hvit fantasi, og det gjenspeiler publikum. Vi kjørte videre til Gøteborg, og jeg er usikker på om jeg ville blitt der over natten, for det var temmelig høy partyfaktor på de treskokledde med sørstatsflagg på olavesten når kvelden nærmet seg.

Allikevel: jeg har lyst til å dra tilbake, det er et utrolig fascinerende sted, et slags utdødd americana i de svenske skoger. Eller, ikke "en slags" en gang, det er det. Jeg så det på ingen måte som en "gutte-greie".