[Toffskij]

Naturimpulsen min er vel å se i bakken, skrape med foten og mumle «Å, det var da bare noe skrot jeg rotet sammen i siste liten» eller «Ja, håret tar da oppmerksomheten litt bort fra resten av elendigheten» og lignende idiotiske og destruktive ting. Men jeg har trent, så nå løfter jeg hodet, ser komplimentgiveren fast i øynene, smiler stort og sier «Takk!» Det er mye hyggeligere. Jeg elsker jo egentlig komplimenter, og da er det dumt å torpedere dem.