[My]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Ja, eg er einig med deg i det. Tie i hel var mine eigne ord, ho sa ikkje det. Eg blei berre litt satt ut over at ho ikkje syns det er viktig. Men det kan som sagt vere ein slags forsvarsmekanisme også for å sleppe å ta det innover seg.
Men viss ho virkelig ikkje meiner at dette fortjener oppmerksomhet og dette er gjengs oppfatning blant dagens 13-åringar meiner eg det understreker at det var viktig å lage denne filmen og også andre filmar om det som skjedde. Eg vil ikkje at dette skal bli sett på som ein liten filleting om 20 år når hennar generasjon styrer landet.

Det trenger vel ikke være en filleting selv om det ikke blir sett på som mer verdt å huske på enn alle som blir drept i Syria, Irak eller Afghanistan? Den store forskjellen er jo at på Utøya var det en enkelt gjerningsmann, som ble tatt og uskadeliggjort, mens når det gjelder annen terror, som forårsakes av store organisasjoner, så vet vi at folkene som står bak fortsatt finnes, de er der ute, vi vet at de kommer til å slå til igjen. Vi vet bare ikke hvor eller når. Det betyr ikke at Utøya var en filleting, og for meg gjorde det et voldsomt inntrykk, som fortsatt sitter i, i den grad at jeg ikke engang orker å se filmen. Men jeg kan skjønne at en 13-åring ikke føler at det er det som er det viktigste å fokusere på i nåtiden.

Men jeg mener også at det er viktig å huske denne hendelsen, for å sørge for at holdninger som hans ikke får grobunn i samfunnet som kan føre til at det kommer flere og gjør noe lignende. Og fordi det er en viktig hendelse i historien vår, som har påvirket veldig mye av hvordan vi tenker.