[Nera]

Jeg vil tippe at skillet mellom sj- og kj-lyden er i ferd med å viskes ut i norsk. I voksenspråket har disse lydene fortsatt fonemstatus, siden de kan brukes for å skille medlemmene i såkalte minimale par fra hverandre. Men etterhvert som færre og færre i den oppvoksende generasjon tilegner seg denne forskjellen, kan nok fonemstatusen også forsvinne, slik at lydene blir stående igjen som allofoner/kontekstuelle varianter.

En liknende skjebne kommer nok etterhvert til å ramme de såkalte parverbene, som ligge-legge/brenne-brenne osv, hvor det ene er transitivt (kombineres med objekt) og det andre intransitivt (uten objekt, kun subjekt). Mange har ikke dette skillet aktivt i talespråket sitt lenger, og bruker dem om hverandre, til stor sorg for enkelte som vil bekjempe det de tror er forringelse av språket.

At slike distinksjoner forsvinner, betyr ikke nødvendigvis at språket blir fattigere, for der en form dør ut, dukker nye mekanismer opp som gjør oss i stand til å utvikle de samme meningsforskjellene. Det er på denne måten vi har fått kategorier som modalverb (og ikke minst kombinasjoner av modalverb) osv i språket, for å kunne ta over grammatiske funksjoner der andre har måttet gi tapt for utviklingen.
Mange voksne oppfatter slikt som slurv, men ofte er det rett og slett et naturlig ledd i språkutviklingen.