[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er med skrekk jeg konstaterer at vi nå har ansatt to personer i selskapet mitt som ikke kan forskjell på kj- og skj-lyden. De er voksne folk, men riktignok 10 år yngre enn meg. Og snuppa mi kan ikke forskjellen i hvert fall, selv om jeg terper en del på dette.

Jeg tror, fra et faglig perspektiv, at det er liten vits i å terpe på slike forskjeller. Vi liker det nok ikke som voksne, men det er nesten bedre å bare observere at det skjer ting med språket, for språkforandring er uunngåelig. For å ta ett eksempel fra engelsk, som jeg kjenner best til: Tidligere hadde alle dialekter en forskjell i uttale mellom stemt og ustemt [w], slik at ord som which og witch ble uttalt forskjellig. I moderne engelsk finnes dette skillet stort sett i dialekter i nord, og man har stort sett ingen problemer med å skjønne hvilken variant som blir brukt, til tross for at begge nå uttales likt.

En endring som er eldre, og som har gått i motsatt retning, er utviklingen av fonemet /v/. I gammelengelsk var [v] kun en uttalevariant av /f/ i visse lydmessige omgivelser, men etterhvert ble splittelsen total, og man kunne finne minimale par hvor skillet mellom disse to lydene var den eneste meningsbærende forskjellen.

Jeg skriver kanskje litt over meg nå, men dette temaet er veldig interessant.