[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvis man skulle la geografi bestemme skolevalg, vil ikke det sementere andre forskjeller som vil skape like store, om ikke større problemer? Der folk flytter i stedet, og de som blir igjen er de med foreldre uten ressurser til å flytte? Da blir det tøft å få til sosial mobilitet. Nå kan man i det minste jobbe på og/eller ha såpass skoleteoretisk talent at man kan komme seg på en "bra" skole.


Men man må selvsagt døtte inn ressurser for å håndtere de utfordringene man får på enkelte skoler. Forebyggende arbeid, mer sosiallærerressurser, mer kapasitet til skole-hjem-samarbeid, hva det nå er som kreves. Klart, noen skoler vil alltid være "nederst", men det betyr ikke at de trenger å være dårlige.

Dette ser vi jo allereie i grunnskulen i Oslo - folk flytter jo som gærne før skulestart (eg har førskulebarn sjølv nå, og han går rundt og spør når vi skal flytte).

Eg trur framleis det er eit Oslo-/Bergen-/Trondheim-/Nord-Jæren- fenomen. Mi erfaring er at ein ikkje skal langt ut i Akershus før ein får meir naturlege og blanda lokalmiljø, enn kva ein finn i Oslo. Ikkje for å bagatellisere problemet i byane. Men i for eksempel Lørenskog, Nittedal, Sko og Drøbak er det færre skular innafor rimelig skuleveg-avstand og dermed blir det ein hod del variasjonar og eit meir normalfordelt nærmiljø som søker seg til dei ulike skulane.

Den problematikken som følgjer antall skular på eit relativt sett lite geografisk område, i dei største byane, er ikkje nødvendigvis enkelt å endre på med fritt skuleval eller nærskuleprinsipp.

Eg tenker at i Oslo er for eksempel finansieringsmodellen med å bygge opp om ei ordning der dei skulane med dei mest ressurssterke elevane får mest. I den siste lenka som blei delt, ser det i alle fall ut som om Byrådet gjer grep om dette nå.