[Timar]

Vårt forhold ble faktisk bedre da jeg innså at "Nei, vi er faktisk ikke særlig like, vi er i grunnen ganske så forskjellige!" Tidligere har jeg slitt så med at jeg ikke opplevde at vi dro i samme retning, mens jeg nå mer forventer at vi har ulike meninger og planer, og at vi må vi finne kompromisser om det meste. Han er en veldig flink pappa og en omsorgsfull kjæreste, og vi er begge enige om at vi ønsker å fortsette å være oss. Så det er vår plattform som vi jobber kontinuerlig med å heve.

Småbarnsårene har vært krevende, ikke minst fordi "noen" er ganske så introvert og blir smågal av å tråkke i unger og hjemmeværende mann og familie og mannens venner, og litt for ofte hadde lyst til å rømme til en lydisolert, ren og ryddig hybel helt for seg selv. Eventuelt sammen med egne venner. Ekstroverte mannfolk skjønte ikke helt greia, kan man si.