[Myria]

Jeg er enig med Tallulah, My og andre som mener at overvåkning av barna og partneren er uaktuelt og en alvorlig inngripen i privatlivet. Nå er det en stund til vi har tenåringer, men jeg kan ikke se at jeg skal endre mening til da. Vi har aldri hatt GPS-klokke eller tracking på mobilen eller noe lignende på noen av barna heller, det har aldri falt meg inn. Jeg og mannen har heldigvis heller aldri behov for å vite hvor den andre er til enhver tid.

Jeg lurer også på om de som har tracking også på mannen med hånden på hjertet kan si at det hadde vært 100% greit og at de ikke hadde lurt på hvorfor eller hatt det minste snev av behov for å spørre om hvorfor om mannen (eller tenåringen) plutselig hadde slått det av eller sagt at han ikke vil trackes mer. Selv om man i teorien er enige om at det er frivillig og greit om det slås av har jeg vanskelig for å tro at det i praksis ikke ville medført noen tanker og spørsmål om hvorfor. Og det vet den andre også at det hadde blitt og derfor blir det faktisk ikke et fullstendig fritt valg likevel.