[Høst]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Fordi jeg syns det er en alvorlig inngripen i privativet å GPS-tracke familiemedlemmer, i stedet for å snakke med dem eller finne seg i at man ikke vet hvor de er.

Det hadde jeg vært helt enig i - dersom de selv ikke hadde ønsket at jeg skulle ha tilgang til gps-tracking av de, og jeg likevel hadde gjort det.



Jeg skal innrømme at jeg ikke har spurt småtassene om hva de tenker om dette. Hovedsakelig fordi jeg bestemmer hva 8-åringen og 3-åringen skal synes er greit her tenker jeg. De drar ikke med seg tingene rundt omkring heller, men om de har de med, er det veldig greit å kunne finne ut hvor de er (8-åringen, 3-åringen er vel aldri helt på egenhånd.... )



Mannen og Vesla - vel, igjen, de er klar over at det er på, de er klar over at jeg gjør det ved behov, de vet hvordan de skal slå det av, de vet at de kan unngå det ved å opprette egen apple id. De bryr seg ikke, og de synes det er praktisk ved behov.



Og - støtt og stadig var kanskje en overdrivelse. Mannen hvis han er sent hjemme grunnet middag, Vesla sjeldent nå. Mer før når hun bodde hjemme og hadde innetider og sånt. Også da var det helt innafor og hun var inneforstått med det.



Men jeg er sikkert ikke representativ her - jeg drømmer om muligheten for å operere inn chip i ungene (slik kattene har), sånn at jeg kan finne de hvor som helst når som helst uansett hva! En helt idiotisk og tullete frykt for at de skal rote seg bort, bli kidnappet eller lignende. Jeg ville jo aldri gjort det - åpenbart - men å benytte en funksjon på en telefon til å finne telefonen ved behov eller sjekke om mannen er hjemme i løpet av en halvtime, det seg jeg ikke problemet med.