[Molly]

Den mentale belastningen har vært min i alle år. Det er jeg som har ansvar for at logistikken fungerer, at barna har hatt nok klær i riktige størrelser til riktig tid, at passende gaver er innkjøpt til barnebursdager, det er jeg som er kontaktpunket for foreldrene til barnas venner, lærere etc.
Nå når barna har blitt store så synes jeg belastningen er mindre. Det handler nok ikke så mye om at mannen tar mer ansvar, heller at barna tar ansvar selv.

Mannen min er veldig flink til å ta unna forefallende husarbeid. Det er han som støvsuger og tørker støv, og det er han som blir frustrert over rotete kjøkkenbenk og rydder den. Men det er i hovedsak overfladisk rengjøring, så grundig vask og støvtørking under/bak ting må jeg ta.
Og han har 100% ansvar for bil, sykler og annet sportsutstyr, der er jeg fullstendig ubrukelig.