[My]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg er enig, den godeste Sanna er veldig umusikalsk i sin fremtoning ganske ofte. Det blir for brått, for hardt og for lite fingerspitzgefühl, rett og slett. Hun kan kanskje rettskrivingsregler, men den norske væremåten og kulturen som ligger nedfelt i hvordan vi bruker språket og hvordan vi sier det vi mener uten å virke bryske, det kan hun ikke.

Jeg har hatt både ansatte og kolleger fra utlandet, og selv om noen av dem kommer fra superhøflige land som feks USA, så er ikke oversettelsen av det som er høflig i USA like høflig i Norge. Feks kan man fint skrive i en mail til en amerikaner at "We expect your answer within 10 days. Thank you! etc", mens man kan IKKE skrive "Vi forventer svaret ditt innen 10 dager. Takk!".
Takk! er ekstremt bydende, nærmest frekt, og enhver nordmann ville heller skrevet "med vennlig hilsen" eller noe annet.

Det norske språket er egentlig ganske dempet, det er pepret med små fyllord, spesielt muntlig, som er ment å myke opp og gjøre budskapet mykt og ubehagelig for både avsender og mottaker, og de som ikke behersker dette blir sett på som en elefant i glassmagasinet, rent sosialt. Det er jo utrolig forskjell på å si "Hent kaffe" og "Det ville vært superfint om du kunne hentet kaffe", og hvis du ikke enmgang har tonefall eller gester helt på plass, så høres "hent kaffe" ut som den reneste stridskommando. På den annen side kan irettesettelser eller "dette er faktisk en veldig tydelig beskjed" miforstås på tvers av kulturer, det kan oppleves som man har et val dersom sjefen høflig og vennlig spør om vedkommende kunne tenke seg å kanskje titte litt på kvartalsrapporten, mens man mener at den kvartalsrapporten må være gjennomgått, kommentert og ligge ferdig på pulten dagen etter. Jeg har definitivt måtte stramme opp omtrentlighetene mine.

Ja, jeg ble litt forvirret i starten på feltopphold i et asiatisk land, når jeg rett som det var ble ønsket til bords med kommandoen: "Come! Sit! Eat!" Skjønte etterhvert at det verken kom av manglende engelsk ordforråd eller manglende takt og tone, men at det bare var direkte oversatt fra deres språk, der småord og fraser tydeligvis er overflødige.

Å ønske noen til bords her med Kom! Sitt! Spis! ville jo vært ganske uhørt, kanskje med mindre man snakker til sitt eget barn, som etter gjentatte beskjeder fortsatt bare tuller og nekter å komme til middagsbordet. Selv da ville man kanskje heller sagt "nå kommer du her med en gang, og setter deg ved bordet og spiser maten din".