[Tallulah]

Y-blokka: representerer en arkitektur ofte kalt brutalisme, fordi det er arkitektur som visuelt tar mye plass. Erling Viksjø er arkitekten bak Y-blokka.

Sitat:

EN PIONER INNEN NORSK MODERNISME

Erling Viksjø er arkitekten bak Y-blokka. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokka i regjeringskvartalet regnes som hans viktigste verk.

Trønderen Viksjø ble født i 1910, og gikk bort i 1971. Han studerte ved Norges tekniske høgskole, og jobbet senere hos arkitekt Ove Bang. Hans arkitektkontor var blant de fremste innen funksjonalismen i Norge.

I 1939 skulle det bygges nytt regjeringsbygg. Prosjektet ble kalt «Vestibyle» og skulle være en høyblokk på 12 etasjer. Viksjø var en av fire som vant arkitektkonkurransen. Som følge av andre verdenskrig ble prosjektet skrinlagt. Viksjø satt i Grini fangeleir fra 20. april 1944 og frem til krigen var over.

Etter krigen skulle byggingen i gang igjen. En komité valgte ut Viksjøs tegninger, og han vant oppdraget. Han startet eget arkitektkontor, og regjeringsbygget skulle bli hans første store oppdrag. Høyblokka ble oppført mellom 1955 og 1958, og fikk et påbygg i 1990.

Y-blokka var en del av de opprinnelige tegningene, men stod klart først i 1970.

Så regjeringskvartalet slik det er i dag er også for mange et symbol på sosialdemokratiet og etterkrigstiden.

Sitat:

Viksjø tok patent på naturbetong i 1955. Betongen var en kombinasjon av naturstein og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflaten, nærmere bestemt tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter herdingstid. I regjeringsbyggene ble dette benyttet i alle synlige overflater, og som et kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, på veggene i trapperommene og i vestibylen.

Viksjø samarbeidet med en rekke kjente kunstnere for å få på plass motivene i betongen. Blant annet leverte Pablo Picasso sammen med den norske kunstneren Carl Nesjar over en 15 års periode tegninger til dekor både i høyblokka og Y-blokka. Picasso leverte til sammen fem skisser som ble brukt i byggene. Det mest kjente, «Fiskerne», peker ut mot Akersgata.

Sitat:

I 2011, før terrorangrepet 22. juli, ble det foreslått at Y-blokka skulle vernes. Bygget var under vurdering, men riksantikvaren rakk ikke å fatte vedtak før bomben gikk av, og åtte mennesker mistet livet. Alle byggets vinduer forsvant i smellet.

Les mer om Y-blokkas historie her.

Så i Y-blokkas tilfelle handler det om mye:
Estetikk: mange mener at brutalismen er "stygg", og det er også brukt som argument av flere politikere i den sittende regjeringen. Problemet er at det er veldig ofte arkitektoniske retninger som nettopp har "gått over" som blir sett på som stygge. Av samme årsak er svært mange funkisbygg i Oslo revet.

Bærekraft: Det er argumentert med at fundamentet er helt i orden, og ut i fra miljøhensyn bør blokka stå.

Kunstnerisk verdi: Picassos verk er laget for Y-blokka, og vil ikke ha samme verdi om det settes inn i veggen på et annet bygg.

Historisk verdi: Det er lurt å bevare utvalgte historiske verk. Mange av oss setter faktisk pris på å går rundt i en by som viser hvor lenge den har eksistert, hvilke perioder den har vært gjennom, og se hva man anså som viktig og riktig estetisk på den tiden.

Symbolverdi: Om man ser på regjeringskvartalet også som et symbol på etterkrigstidas politikk og med det Arbeiderpartiet, så vil for mange rivingen være som man fullbyrder en av Breiviks visjoner.

Sotakiosken: Vålerenga er en arbeiderklassebydel med sterk egenkultur. Sotakiosken er et slags symbol på hva Vålerenga har vært, og bydelens sjel. Ekstra viktig i en tid der mange føler at bydelen blir mer og mer gentrifisert, arbeiderklassen og pønkerne må flytte, og Obos river kiosken.

Så dette kan ikke isoleres til "arkitekturproblematikk". Det er byhistorie, kunsthistorie, arbeiderhistorie, politisk historie, og ikke minst: dagsaktuell historie og politikk.