Jeg er heller ikke glad i å lage mat, men finner mye motivasjon i å ha en mann som er det, og som synes ALT jeg lager er VELDIG godt. Jeg har en tendens til å miste matlysten av å stå over grytene, og særlig hvis jeg har prøvesmakt flere ganger. Blir liksom lei både lukten og smaken lenge før jeg har satt meg ned. For nikke å snakke om at mat er veldig forgjengelig. Man står og strever i lang tid, også er den liksom borte og fortært på bare et øyeblikk. Men med små barn i huset så synes jeg det ligger motivasjon i å vite at hun får i seg sunn mat, og håper at hun får med seg noen gode vaner på veien. I dag har jeg vært veldig god mor og latt storesøster på 2 år hjelpe til masse, og hun elsket det.