[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tenkte mest over om jeg var enig i om hovedpersonen var hard og uempatisk (jeg ser ham mer som en ekstrem individualist, tror jeg), og på hvor godt Coetzee skildrer det ekstreme ubehaget ved å være barn, som jeg kjenner godt igjen.

Jeg mener ikke at han er hard og uempatisk, altså. I alle fall ikke uempatisk. Men han formulerer seg som om han er det - og han fremstår som om han er, eller i alle fall prøver å være, veldig (nesten ekstremt) uavhengig. Uavhengig, og veldig bevisst ("self-conscious"), og veldig individualistisk. Og som barn i et strengt og rigid miljø, der man innordner seg eller blir utstøtt, er ikke akkurat dette egenskaper som blir verdsatt (eller akseptert).

(Og jeg mente "følsom" som i "sensitiv" og ikke "myk" eller "sentimental", kommer jeg på når jeg leser det forrige innlegget mitt om igjen.)