[bina]

Jeg har en venninne som beskriver at hun føler seg som en liten snørrunge når hun får "tilsnakk av voksne". Selv forstår jeg det ikke. Kanskje er jeg følelsesmessig avstumpet, men det er meg knekkende likegyldig hva andre måtte mene eller tro.

Og ja, man kommer over sånne bedrevitere, som bare skal slenge om seg med alle slags påstander - som er lett å bevise at er feil. Er stadig borti sånne i jobbsammenheng.

Hvordan jeg takler det? Jeg gjør ETT forsøk på saklig forklaring, hvor jeg gjerne starter med å si at "det er vel ikke HELT sånn..." før jeg forklarer hvordan det faktisk er. Og nytter ikke det så lukker jeg bare ørene. Eller konstaterer at "ja, ja, du må nå mene hva du vil".

Men det går ikke innpå meg.