[nokon]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Balansekunst, Rohinton Mistry.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite

Det er ikke verdens beste krim, men det gir et innblikk i en kultur jeg overhode ikke er kjent med. Så det var underholdende lesning. Og for tiden finner jeg støtte i å lese om andre som har ekstremtrassige familiemedlemmer med skrudd virkelighetsoppfatning.

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Hvit tiger (Adiga) er lettere og kanskje mer umiddelbart tilgjengelig, men har også en alvrolig klangbunn. Handler om en mann som karrer seg opp i systemet mot alle odds, fortalt i brevform og med mange gode betraktninger og analyser av indisk kultur, historie og samtid.

Einig i alle desse anbefalingene! Balansekunst var ei sånn bok eg ikkje ville bli ferdig med, eg blei ordentleg glad i dei fire hovudpersonene. Det er fire mennesker med veldig ulik sosial bakgrunn, som møtes under unntakstilstanden i India i 1975. Utruleg god og lærerik roman.

Min søster er en seriemorder tenkte eg eigentleg ikkje på som krim. Meir som ein roman om relasjoner.

En overflødig kvinne av libanesiske Rabih Alameddine er veldig god. Sjå bort frå det norske omslaget - eg trur ikkje designeren kan ha lese boka. Den handler om ei eldre, einsleg dame i Beirut, som oversetter bøker, reflekterer rundt desse og det ho karakteriserer som eit «overflødig» liv, i samfunnets auge. Langt frå den klisjeen omslaget gir assosiasjoner til.

Aske og jord av Atiq Rahimi likte eg godt. Ein kort, afghansk roman som minner litt om The Road av Cormac McCarthey. Forskjellen er at vandringa foregår i ruiner etter krigen i Afghanistan, ikkje i eit postapokalyptisk samfunn.

Fremtidens araber av libisk-syrisk-franske Riad Satouff. Teikneserieroman i fire bind, basert på forfatterens erfaringer med å vekse opp i Syria og Libya med fransk mor, syrisk far og blondt hår. Det er gitt ut fire bind, eg kan anbefale dei tre første.