[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg satt igjen med mange av de samme tankene. Det kan være stor forskjell på hva vi som står utenfor mener er riktig, og hva som er best for gutten. Antakeligvis husker han knapt nok moren og Norge. Det faren har gjort er forferdelig, men jeg synes guttens beste, hva det nå enn er, bør komme i første rekke.


Ja, jeg hadde antakelig tenkt helt annerledes om det var mitt barn..

Det er det som er det store etiske dilemmaet. Men da vinner far, og da lønte det seg å kidnappe barnet. Mor har virkelig jobbet med dette, og kontaktet en lang rekke personer, og vært flere ganger i Mexico med håp om at gutten hennes skulle bli med henne hjem igjen.

Tenk for en traume og sorg det måtte være for den lille gutten, som plutselig ikke fikk være hos mammaen sin mer. Også fikk han plutselig møte henne en halvtime, et par år etterpå - og da klamret han seg hardt til henne.
Hva har far sagt?

Jeg tror at hvis jeg var gutten, ville jeg - på bakgrunn av hva faren faktisk har gjort - kommet tilbake til Norge, til tross for alle utfordringene. Men får gutten valget idag; er det ikke lett å si hva han hadde gjort. Antakelig har han det helt fint hos sin far, og det å reise til et "fremmed" land osv hadde kanskje vært skremmende.

Som mor sa, håper jeg han vil skjønne mer etterhvert, og forlange å vite sannheten, og møte sin mamma.