Det teller kanskje ikke som ordentlige tabber, men av og til får jeg ordentlig latterkrampe i de mest upassende situasjoner. Om jeg er overtrøtt så skal det ikke så mye til.. For en tid tilbake så slet den ene tanten min med en vond skulder. I et selskap vi var i så satt hun og fortalte en lang historie om sykemeldinger og fysioterapauter og kortisonsprøyter og kvakksalvere. Det hele endte med operasjon. Uansett - da tante, nyoperert, og noe omtåket av smertestillende, forsiktig trippet mot taxiholdeplassen, fikk hun et takras i hodet. Og på dette punktet i historien begynte jeg å le. Jeg lo og lo og lo, til tårene trillet, og alles oppmerksomhet hadde flyttet seg fra tante og over til meg. En god stund etterpå satt jeg og hikstet og kremtet og forsøkte å skjule dette med å drikke kaffe. Noe som ikke var så vellykket, da jeg presterte å sprute kaffe ut gjennom nesa og ut på duken. En smule pinlig ja.
