[him]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Så for meg blir det kunstig å utelukke sosial fobi slik HI gjer. Før eg blei så dårlig at det var behandlingskrevande, strevde eg med dei same sosiale situasjonene som eg gjer nå.

Ja, det var ikke meningen å utelukke sosial fobi, og det er interessant om folk skriver om det også. Det var mer det at jeg også var interessert i slikt som CD skrev:

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Tvungen sosialisering i privat setting. Særlig gjennom skolen. Ikke som i utrygg, jeg bare misliker det.

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Og verst, verre enn å gå til tannlegen og rotfylle en tann: Alle slags rollespill, kle-seg-ut-situasjoner og "slipp deg løs"-situasjoner gjør at jeg får lyst til å gjemme meg under bordet.

Jeg vil ikke si at jeg liker rollespill (det er nok å dra det vel langt), men oppfatter det generelt sett som greit. Det jeg har lagt merke til på rollespill er at mange greier det ikke, de greier ikke å være en annen enn de er. De sliter med å feks forfekte meninger de ikke har, spille uvitende om ting de kan, være negative når de er noen skikkelige pippilottaer som fikser alt og vica verca. Eller de greier ikke å la være å kappes skikkelig når man skal "leke" (antar at diplomene man får som beste knuteløser og lignende skal kastes når man kommer hjem? Ingen pengepremie heller? Nei, da er det liten vits i å vinne, tenker jeg. )