[My]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Er det kanskje flere som lider av dette? Jeg opplever nesten hvert år at jeg er så klar ferie, gleder meg og skal bare kose meg. Men når jeg først har begynt ferien så klarer jeg ikke helt å nyte den. Finner ikke helt roen, blir stresset over å gå glipp av noe som skjer hjemme eller føler at alle ser ut til å ha det mye bedre på ferie. Når jeg er hjemme vil jeg reise bort og når jeg er borte vil jeg hjem.

I år føler jeg det er innafor å være litt skuffet når min nydelige Norgesferie forsvinner i snø og piskende regn. Men jeg har hatt samme greia liggende på stranda i Italia.

Det blir tydeligvis aldri bra nok. Jeg blir litt sliten av meg sjæl.

Som jeg nettopp beskrev i en annen tråd, så har jeg en datter som har det slik, og alltid har vært sånn. Har problemer med å nyte ferier, bursdager, julaften og andre begivenheter som hun har gledet seg til, og er bare stresset og amper. Slapper best av når det er over, og hun kan se tilbake på at det tross alt var ganske fint. Mens hun nyter hverdag, rutiner og samvær med venner hjemme. Det må være slitsomt å ha det sånn. Lillesøstra er motsatt, hun tar ting som det kommer, lever i nuet og koser seg med alt som er nytt, spennende og annerledes. Blir ikke alt akkurat som tenkt, så er hun fornøyd med det som ble.

Jeg er vel litt sånn midt mellom. Nyter ferien, men har stadig en liten følelse av at ting kunne vært enda bedre. Men stort sett er jeg fornøyd der jeg er. Vi har ofte feriert sammen med svært gode venner av oss, og de er ekstremt flinke til å gjøre det beste ut av alle situasjoner, og være fornøyd, så jeg har lært veldig mye av å være med dem. Stengt vei med mange timers venting, så finner de på noe hyggelig, lager en piknik utenfor bilen og finner på noe gøy med ungene mens vi venter. Snø i juli blir til snøballkrig og latter (jo, vi har faktisk hatt det en gang, i Alpene). Hvis en plan går i vasken går alt fokus over på å komme opp med en plan B, framfor å gruffe over det som ikke ble.

Og siden vi møtes sjelden, så blir samværet like mye målet med ferien som reisemålet i seg selv, så uansett hvor vi er og hvordan været er så setter vi pris på ferien fordi vi er sammen. Og den biten går alltid bra, selv om rammene rundt skulle bli så som så.