Jeg har opplevd å bli direkte oversett i Paris -
venninna mi og jeg var fullstendig lost -
venninna mi var sliten og stressa - vi måtte rekke et tog...
Bagen hennes røyk - og venninna mi knakk sammen.
Hun satte seg ende ned på t-banestasjonen og gråt.
Jeg prøvde febrilsk med min skolefransk å få en eller annen til å hjelpe oss -
bare ta seg et minutt til å peke oss i riktig retning -
men ikke søren om det var noen som stoppa.
Jeg har også opplevd, da jeg var ute og gikk med en norsk studikamerat i London,
at en dame bare segnet om foran oss.
Kameraten min tok seg av henne - fant ut at hun var diabetiker,
og fikk gitt henne av sjokoladen hun hadde i veska, i tilfelle føling.
Damen var nesten på gråten etterpå over at han faktisk hadde stoppet -
hun var sikker på at nå ville hun bare dø der på gata i London...
Så det finnes uhøflighet og lite respekt for andre i utlandet også...
På den andre siden så hadde jeg en gang i tiden besøk av en kompis fra Derry.
Vi havnet på byen i Oslo - og irsk som han er, kunne ikke jeg spandere øl.
Greit nok for meg i massevis det - kompisen forsvant mot baren... og ble borte....
Det varte og rakk og det rakk og varte -
og etter en evighet begynte jeg å lure på hvor han var blitt av.
Joda, han sto i baren ennå...
Han hadde stilt seg pent i kø og ventet på at det var hans tur til å bli servert... 
Det tok meg ca to sekunder med norsk brutalitet
å brøyte meg fram til baren - stikke to fingre i været - og få øl... 
__________________
What doesn't kill you, makes you stranger.
|