[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det jeg har sett av diskusjon (eller kanskje heller «diskurs») har mest vært amerikansk.

Er det på FB du følger det?

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Det har blant annet dreid seg om det med offentlige toaletter, som jo har vært en heftig debatt rundt lovforslag, og så er det en annen diskusjon på det med transkvinner på «kvinne-arenaer», der en del av de eldre feministene har vært ganske hatske anti-trans.

En digresjon. Her i Norge er det blitt utrolig mange unisex toaletter. Har nettopp hatt en kjørerunde i Norge og de bensinstasjonene vi stoppet på var unisex (nå påpekte riktignok mannen min at det nok var økonomisk gunsting å kunne ha bare ett toalett i stedet for to, og at det var en like viktig driver som det å ikke støtte en veldig fast kjønnsidentitet.)

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Selv stusser jeg også over at det later til å være en nesten trendpreget økning av unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling. Og så synes jeg det ville være interessant å høre mer om hvilke kriterier man må oppfylle for å kvalifisere, i forhold til dette med å ha fremstått som et gitt kjønn i barndommen etc. - hvor stereotype er kravene etc. Må man være en erkefeminin kvinne for å være en godkjent kvinne og vice versa?

Ja, det er en eksplosjon i antall tilfeller, og jeg synes det er problematisk at man ikke en gang stiller spørsmålet, om dette kan skyldes bruken av "hormonhermere". Det er selvsagt utrolig vanskelig å vite - kan sammenligne det med homofili, i regimer hvor de faktisk tar livet av folk som er homofile er det færre av de, så tallenes tale er bare synsing.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det at det er en økning tror jeg henger mye sammen med at det er mer akseptert.

Noe av økningen skyldes helt sikkert det, men gjør all økningen det? Jeg aner ikke.

Opprinnelig lagt inn av Joika

Det er mye med systemet som eksisterer som bør diskuteres. Det er forståelig at man må sikre seg at man ikke feilbehandler noen, men man må også sørge for at man ikke gir disse menneskene som er i en sårbar situasjon en tilleggsbelastning.

Det er spesielt tidsfaktoren som jeg tenker er viktig å se på. Hvis man skal ha kjønnskorrigerende behandling, bør den vel helst starte før puberteten har gått for langt. Og dette skaper jo spørsmål om medisinsk behandling av barn - hvor mye skal barnet bestemme? Hvilken kompetanse skal man kreve av foreldrene?