[Serafin]

Jeg skulle til å si nei, for jeg er så vant til å ikke ha noen, men det stemmer ikke når jeg tenker meg om.
Jeg har S, vi bor 150 meter fra hverandre, unger i samme klasse, og begge er alene, så vi samarbeider mye om ungene og plukker opp hverandres unger, snakker om alt og har hverandres «back» hele tiden. Så hun er vel aller nærmest nå tror jeg, og den som vet mest om det som foregår i mitt liv, som vi sier til ungene, vi er «hjertefamilie»

Også er det H, vi har kjent hverandre i 5 år og har nesten daglig kontakt, men møtes ikke like ofte, men hun har bodd her innimellom og begge vet at stormer det, så er den andre der.

Og I, vi har kjent hverandre siden jeg var 4 år, det har vært turbulent i perioder, men når det stormer, så er vi der. Mye tettere kontakt nå i høst etter tøff opplevelse for henne, og det er veldig godt å vite at jeg kan være en støtte for henne.

M - han er min «online husband». Han er i USA, men vi prater døgnet rundt og han er en av de første jeg vender meg til hvis det er noe. Han vet nok like mye om meg som S tror jeg.

Også er det en liten gjeng med litt mer perifere venner, men alle slike som jeg kan prate om det meste med.

Så jeg er egentlig kjempeheldig som har en fin gjeng rundt meg, selv om jeg ikke har den typiske vennegjengen som har hengt sammen alltid og har syforening og sånn.