[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Men samtidig, jo jeg synes synd i foreldre som har barn med ADHD og lignende diagnoser. Jeg unner ingen foreldre å ha syke barn.

Men jeg klarer ikke ta klaging og surking seriøst når de samtidig som de klager over at ting er vanskelig, ikke prøver enkle grep for å se om hverdagen kan bli lettere.

Det blir som å sitte i en stol på torsdag formiddag i en skitten og utvasket joggedress, drikke cola og spise potetgull og klage over at man er tjukk og ser ut som et dass.

Man kan vel ikke helt sammenligne det å gjøre ting for seg selv om det å skulle ta seg av et barn. Et barn er prisgitt foreldrenes avgjøreser, mens ingen tjukke mennesker faktisk ØNSKER å være tjukke. Er nok litt mer komplekst enn som så.