[Tjorven]

Jeg har skjønt at din familie, og kanskje særlig mannen din, legger ned vanvittige mengder med tid i redningstjenesten. Det står det enorm respekt av, men jeg kjenner på at jeg kanskje ikke hadde vært superhæppi om min egen mann hadde ofret så mye familietid på det samme.

Vi bidrar definitivt også. Hver eneste dag bruker både jeg og mannen min betydelig tid på oppgaver for den lokale fotballklubben. Mannen min trener lagene til begge ungene, og jeg er lagleder for snuppas fotballag og med i en del grupperinger i klubben på jentesiden (i tillegg til å være hjelpetrener/assistent på minstemanns håndballtrening). Men dette kommer jo våre egne unger til gode og gir oss kvalitetstid sammen med dem.

Men det er mye jobb. Veldig mye jobb. Og det hender jeg blir både sår og lei av foreldregruppa som bare forventer at alt fikses og tilrettelegges uten at de selv skal trenge å bidra noe som helst. (Og så priser jeg meg lykkelig over at noen av dem vet å verdsette på jobben vi gjør.)

Heldigvis er det mange som meg. Særlig i fotballklubben føler jeg meg som en del av en gjeng, og har fått mange og nye venner. Og vi kjenner på følelsen av å dra lasset sammen. Det har jo også en verdi. Men hvordan vi skal få med flere til å dra lasset?