[Tjorven]

Jeg liker ikke store forsamlinger hvor jeg bare kjenner noen få av veldig mange og det forventes at man skal sosialisere. Som f.eks. jobbens julebord hvor det er 500-700 personer tilstede på en gang og jeg bare jobber sammen med 15 av dem.

Å skulle sosialisere med folk jeg ikke kjenner i sånne store settinger er jeg forskrekkelig ukomfortabel med. Så ukomfortabel at jeg de siste årene har valgt å ikke møte på jobbens julebord selv om sjefen min mener at det er semiobligatorisk.


Å holde foredrag for flere hundre mennesker synes jeg bare gir meg overskudd. Jeg er jo alltid veldig gira på forhånd og stresser en del, men i etterkant blir jeg skikkelig høy og skulle gjerne snakket mer.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Tvungen sosialisering i privat setting. Særlig gjennom skolen. Ikke som i utrygg, jeg bare misliker det. Det er stort sett folk jeg har svært lite til felles med, utover at vi har barn i samme klasse.

Oi. Der er jeg helt motsatt. Min tanke om slik sosialisering er: "Disse folka er jammen helt forskjellige fra meg, men det er viktig å bli kjent med dem siden klassen sliter så fælt, så da får jeg bare forsøke å finne noe positivt ved så mange som mulig av dem."

Klassen til knerten har hatt store problemer og derfor har vi månedlige foreldretreff, og det har virkelig vært til stor hjelp. Og etterhvert som vi har blitt kjent så føles det fullstendig frivillig også. Nå går jeg svært gjerne på foreldretreff i den klassen.